HVEM EIER BYEN?

Bygninger eies av eiendomsselskaper, det offentlige og av private. Greit. Men hvem eier mellomrommene? Trappene, de små grønne lungene, gjerdene og stolpene? Hvem eier lufta vi puster i og elva som slynger seg gjennom byen? Og hvem bryr seg om trærne i byen? I forrige uke meia de ned tjue praktfulle trær i Storgata. Hvorfor? - Fordi de var i ferd med å bli for svære, sa den vennlige kommunale vandalen med den flunkende nye motorsaga. For store for hvem?! Hus blir fredet, trær lever et utrygt, nærmest rettsløst liv.

Og når skate-ungdommen får kjeft fra rådhuset og trues med å nektes opphold i den nye rådhustrappa fordi de ”sliter på og ødelegger den kinesiske granitten”, kan jeg ikke la være med å undres: hva med bilistene da? Nå har de kjørt opp og ned Storgata (vel, særlig opp) så mange ganger i så mange år med piggdekk og overvekt og firehjulstrekk bare for å parkere gratis rett utafor den butikken eller det polet de skal innom i fire minutter at det fine gatelegemet (belegget) er helt sønderkjørt og smuldrer hen. Og da har jeg ikke engang nevnt alt driten bilene spyr ut. Og alt bråket de lager. Og alle køene. Og alle menneskelige skader de forvolder. Det er ikke sant at bilen betyr frihet, bilen ødelegger byene våre, kveler dem. Den slags vandalisme er åpenbart helt OK, men at ungdom lager riper i den fjonge trappa skal man ikke ha noe av. Vekk med seg! Hvor er logikken?

Sannheten er at vi er bilomane alle som en. Jeg og.
Vi er blitt dønn avhengige av den kjekke, raske og stilige bilen med det latterlig rimelige drivstoffet (Du måtte jobbe mye lenger for en full tank for tredve år siden!). Bilene styggliggjør byen.

Derfor støtter jeg ”pieces”.
De er små forseggjorte kunstverk på stygge transformatorer, slitte gjerder og uunseelige trappetrinn. De lyser opp i den urbane hverdagen, ja, sånt beriker og øker faktisk livskvaliteten for den som liker seg i by. Det er mer enn du kan si om bilen.

Så til dere writers, Banksy`er i hele verden, stå på, fram med sprayboksen!
Det er vår by!

VENTILASJONSGERILJAEN

Hva er dette?

En gedigen UFO? Kulisse fra Starwars? En vanvittig Reodor Felgen spesial?
Nei, det er en helt vanlig norsk skole, en skole bygd på søttitallet i utkanten av en middelstor by, slik den ser ut etter at ventilasjonsgeriljaen har vært på ferde - og åpenbart gjort akkurat som den vil. Skolen heter Stridsklev, byen Porsgrunn.

Jeg er for luft, særlig når den er frisk - og når det er mye av den.
Og jeg vet godt at folk, kanskje særlig barn, trenger god luft for å konsentrere seg, for å lære, men det får da være måte på vandalisme? Da jeg gikk på skolen åpna vi vinduene, fikk mye fresk luft på den måten. Nå turer en helt ustyrlig del av byggebransjen fram, de avgjør selv hva som trengs (og hva det skal koste) og så innstallerer de pumper og rørgater og vifterom etc til den den store ventilasjonsmedaljen. En ting at det er dyrt, tildels voldsomt dyrt, dernest at det er grusomt stygt (på Stridsklev dominerer jo ventilasjonsanlegget hele skolen, bygget knuges under et monster av et friskluftsystem!), men det jeg virkelig lurer på er dette; funker det?

Når vi har ødelagt bygningene med mastodonter av ventilasjonsanlegg som dette - åpenbart helt uten estetiske retningslinjer - så får vi håpe at lufta i klasserommene blir så bra, så veldig mye bedre, sånn at overgrep som dette kan forsvares. Skjønt jeg tviler.

Men ventilasjonsgeriljaen er nok såre fornøyd....

NYTT STYGT BYGG

ARKITEKTURANMELDELSE FRA HOFTA

Faren min (som var arkitekt) var alltid så misunnelig på mora mi (som skreiv bøker) og meg (som hadde teaterpremierer), fordi vi begge ... ble anmeldt! Han syntes det var så stusselig at når han hadde tenkt og tegna og jobba med en bygning i lange tider så var det ingen som anmeldte ham, ingen som offentlig vurderte arbeidet hans som nå stod der - for godt.

Husker han mumla noe om at en teaterforestilling som ikke så mange folk ser får breie forhåndsomtaler og faglige anmeldelser. Et hus, et bygg som skal stå der i 50 , kanskje 200 år, kanskje til en slags evig tid, er det visst ingen som tar seg tid eller bryet å vurdere? Og sånn er det fortsatt.

Vel, fatter, jeg skal gjøre et forsøk. Det får bli en legmanns forsøk.

På en aldeles håpløs trekanta tomt midt i Porsgrunn sentrum, klemt mellom togskinner, en tungt belasta bilvei og buss & taxiholdeplassen (stakkars arkitekt) ligger nå det nye NAV-bygget - og troner. Ja, det er det det gjør. Det ligner på et fort. Et stramt og strengt og uinntagelig byggverk. Jeg synes det virker som om det stenger seg av fra omverdenen og lukker seg inn i seg selv. Er det et bra signal å sende?

Bygninger snakker.

De kommuniserer med omverdenen, de sier noe, uttrykker et eller annet. De går i dialog med omgivelsene - eller kontrasterer dem. De er ihvertfall ikke likegyldige. Og det er virkelig ikke nye NAV i Porsgrunn, det skal de ha. Det er et bygg med store grå og svarte flater, mye glass, skarpe kanter - og gedigne persienner. Som stenger av, holder ute.

Og hvor er egentlig inngangen?

Er det et poeng at den nærmest fremstår som hemmelig? Hvorfor er det ikke en inviterende åpning opp mot byen, mot publikum, navs brukere? Og så er bygningen liksom så gledesløs. Hvorfor kan ikke også bygg ha humor, et glimt av glede, litt arkitektonisk galskap. (Heia Gaudi!) - eller i hvert fall litte granne løsluppenhet... er det for mye forlangt?

Vel, kanskje bygget vokser over tid, kanskje jeg liker det bedre om noen år?

Skjønt jeg tviler. Og det hjelper ikke akkurat når jeg ser det pragende og overdominerende NAV-bygget de setter opp på Landmannstorget i Skien. Det bygget tar helt luven fra alle andre bygg på hele torget. Vakre gamle Festiviteten er blitt redusert til et lite fillebygg. Det er som om NAV tar oppå kampen med det doble kirke-spiret, som om det vil opp til Brekkeparkens topp. Vel, det får være måte på dimensjonering. NAV-bygga, våre nye katedraler?

Nå veit ikke jeg hvordan disse bygga ser ut innvending, eller hvordan de fungerer for brukerne eller de ansatte, men jeg håper de er bra. Jeg er kun en forbipasserende syklist som ser på og forsøker å anmelde et bygg. Som skal stå der i ...tja 150 år.

ASKE

Etter å ha lest side opp og ned om folk som ikke kommer hjem etter ferie, politikere som "sitter fast" på flyplasser, ungdom som ikke kommer på tur, statsledere som ikke kan delta i begravelser, laks som ikke når fram og komikere som bruker en fet månedslønn på å ta taxi til Brussel, var det endelig en mann som naila saken:

Nederlandske Klaus van Dijk skulle fra Oslo til Chipol, men kunne bare glemme 17.25 flyet dit og skulle på tog til Gøteborg, derfra fikk han se hvordan han kom seg videre... Til DNs reporter på Oslo S var det han som sa de bevingende ordene:

- Naturen har fortsatt kontroll over oss.

Endelig et menneske som greier å se litt lengre enn sin egen reiserute.

Personlig synes jeg det er interessante dager vi lever i. Når så mange fly står, når noen skyer med aske kan lamme store deler av samfunnet vårt, blir vi tvunget til å tenke. Burde vi bli tvunget til å tenke. Hva er den langsiktige lærdommen av dette - knyttet til klimadebatten f. eks? (Eyjafjallajøkull var her før oss.) I vårt gjennomteknologiserte og gjennom-HMS-sikra samfunn er sannheten fortsatt den at kloden vår greier seg alltids, det er verre med oss. Det er vi som er sårbare.

Hvilke skakende nødvendige og uhyre interessante lærepenger vi får disse dager.

Takk, aske. Takk, Island.

ETTER SLEPPET

Se på dette bygget.

En gang produserte de slipesteiner her (men da så det nok noe annerledes ut), de siste åra har bygget fungert som lagerplass for PP. Nå ryddes de siste rester av tidl. produksjon ut. Og jeg kan godt skjønne at industrigrundere kribler i henda når de ser det flotte arealet ved elvebredden. Men det er nye tider. Kulturen røkker inn. Den lar seg ikke stanse så lett. Det begynte i går med "Sleppet".

Hvilken overraskende tøff aften det ble!

Så mye folk som kom, så mange freske innslag!

Og hvilken herlig røff og varm steming! Og for en grusom akkustikk. Og sannelig hadde ikke scenograf Kjersti P Høgli med assistenter skapt et helt nytt og lett og luftig rom av det slitte industribygget?

Det var da en jævla artig måte å lansere PIT-programmet på?

Blir ikke det frammøtte publikummet (moro med så mye vessidafolk!) ambassadører av dette så veit ikke jeg... Og hvis ikke dette Norrønabygget (bildet) + tilliggende bygninger kan bli en praktfull - og helt riktig - kulturfabrikk for hele Grenland så er jeg helt på jordet... eller jeg er, for å si det med Venstre, "langt ute på landet"

Se på dette bygget.

Hva mener du?

SLEPPET

I min ungdom, det virker liksom ikke som det er SÅ lenge siden, gikk vi på Vikingkjelleren i bånn av Folkets hus, eller Kjellern som vi kalte plassen. Et knallbra sted. Der var det myndige og vennlige serveringsdamer, Tobben i døra og høye kalde pils til en tier, dans til levende musikk og klinedans til slutt og så var det ....Sleppet. Et legendarisk samlingspunkt, en heftig møteplass, et-hvem-har-nach-spiel-sted og er det noen som har øl og hvor ble det alle de søteste jentene?

Jeg prøvde en gang å skrive et lite hørespill som het "Sleppet", det ble grandiost refusert av NRK (selv om det hadde Richard og Linda Thompsons I want to see the bright lights tonight som leitmotiv og lydspor) og selv om det handla om og var en hyldest til de herlig to ville ungdommelige timene fra Kjellern stengte til fortauet utafor var tømt for folk. Der ute i midtnattstimen kunne - og skulle - hva som helst skje.

Hva som helst kan også skje i kveld kl 18.00, torsdag 15. april, da GF arrangerer SLEPPET på tidl. Norrøna Fabrikker ved PP, der det komplette programmet for Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival slippes, her kan folk altså bli med på en real slippefest. Med artister under taket, musikk, pallebar og en for anledningen ominnredet slipesteinsfabrikk! Og navnet på evenementet er i hvert fall godt.

Sleppet i ungdommen glemmer jeg aldri.

OPPKJØRING

12. april: DUGNAD

En gang produserte de slipesteiner her ("the best stone in the world"), i mange år har den rosa Norrøna-hallen ved Porsgrunnelvas bredd blitt brukt som lager for annensorerings Porselen (PP). Nå har kulturfolket rykka inn. Det er et første skritt på vegen til å fylle bygget med nytt og pulserende liv, det bygget som kanskje en dag kan bli en Kulturfabrikk, er tatt i disse dager. GF med gode hjelpere + folk fra Bratsberggruppen river og rydder og maler og vasker og rigger... rigger til den store Slippfesten som går av stabelen torsdag førstkommende. Da brettes årets PIT-program ut i sin fulle bredde og dybde.

Og så snart det er over begynner byggingen av BRÅTA-scenografi. (Med alt det vi har greid å stikke unna, mye som går i containerne på PP denne våren, det gjelder å følge med. PP folka hiver og vi plukker det ut av containerne igjen - til deres milde hodrysting.)

Dugnad er da et ganske vakkert ord. Dessuten er det ett av de få vi norskinger har bidratt med til verdens-språket (ved siden av to quisle og ombudsman). Jeg velger meg dugnad.

Og dugnader - av ymse slag - blir det nok flere av.
Bra det.

SØPPEL

7.april

Ikke nok med at vi kjøper flere og flere dingser (og mat! reiser! opplevelser!), vi kaster også mer og mer. Noe av det har vi ikke brukt engang. Sånn er det blitt, sånn lever vi her hos oss. I vår mette del av verden, med stor selvfølgelighet. (I dag så jeg en ung ansatt på ICA som dytta rundt på en diger handlevogn overfylt med plastinnpakka kjøttprodukter, fisk, pålegg osv - mye, fin, dyr og variert mat utgått på dato (med en dag eller to?). Den haugen skulle ikke selges, spises eller gis bort, det skulle destrueres, kastes! Er det mening i sånt? Jeg har trøbbel med å synes sånt er greit merker jeg.Midt i planlegginga av BRÅTA framstod det som en interessant og viktig utfordring at så mye som mulig i produksjonen skulle preges av gjenbruk; ikke bare scenografi (vi samarbeider tett med Norsk Metallretur), kostymer, rekvisitter, instrumenter (brukthandlere, loppemarkeder, finn.no) gjestes flittig , men også karakterer. Noen av dem stammer fra tidligere produksjoner/prosjekter (men de fleste er nye). Salen vi skal spille i blir også en form for gjenbruk på et vis; den tidligere slipesteinsproduksjonshallen til Norrøna skal midlertidig bygges om til to scener under PIT. Bl.a. av disse grunner innbiller jeg meg at vi skaper en bærekraftig forestilling. Både innholdsmesig - og utstyrsmessig. Også teaterbransjen bør tenke klima

BYENE VÅRE

Spark, hint og utspill om byliv, byutvikling - og byavvikling.

TIL ØSTFOLD

Fytti grisekatta så stygt!

Jeg var i Halden forleden (invitert av Frivillighetssentralen for å snakke om "kulturlivets potensiale", fin kveld!); de siste kilometrene etter avkjøringa fra E 6 - før du kjører inn i selve Halden By - er noe av det styggeste jeg har sett i norske byer. Området heter Halden Næringspark, hvorav dette med park er groteskt misvisende. Sånne "parker" er en ansamling simple næringbygg, riktig stygge er de og det ser ut som de er dumpet ned fra oven. De ligger der tilfeldig slengt utover noen jorder, i en slags trist hjemløshet. Og tro bare ikke at dette er noe spesielt for Halden! Å nei, slike trasige arealer for kjedelige kjeder (Expert, Maxbo, Rema, Europris- føkk you!) og glorete bensinstasjoner finnes over over hele landet. Her i Grenland har vi flere. Hvorav Kjørbekk Industriområde mellom Skien og Porsgrunn er det styggeste - foreløpig.

Hvorfor er det sånn?
Er det fordi norsk næringsliv går så utrolig dårlig at de må bygge så stygt og billig? Er det fordi ingen i den bransjen bryr seg om estetikk? (Har eierne av Coop og Byggmakker det like jævlig hjemme?) Er det fordi alt bygges for bilen den hellige og de stakkars bilistene deres og derfor er dømt til å bli stygt? Eller bygger disse pengefolka bevisst billig for at byggene skal rase sammen & tilintetegjøres i den nærmeste framtid?

Jeg blir trist og irritabel når jeg ser disse makkverka av noen byområder; trur jeg vil anbefale norske næringsparkutbyggere og byplanleggere å ta seg en liten studietur til fortida. Der kan de studere næringsbygga de satte opp før. De kan se på teglverksbygningene til Porsgrund Porselensfabrikk. Se på Hydros bygg og anlegg på Rjukan (Sam Eyde, heia!). Se på på gamle verk og møller, spinnerier og sluser, steinbruer og demninger. Legg merke til hva våre forgjengere fikk til uten dataprogrammer, designblader, fjernstyrte heisekraner og betongbiler. Men med god smak. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er bra lærerikt å sammenligne hva våre forfedre lot bli stående igjen etter seg - med våre tvers gjennom gledesløse og uskjønne næringsparker.

Det var mørkt da jeg kjørte ut av Halden og motsatt vei hjem.
Det var stygt da og.