DR. GRØNNINGEN ER LØS!

"PESSIMISME ER LATSKAP!"

En gjeng på Grenland Friteater har det siste året jobbet fram en helt ny karakter som slippes løs på publikum for første gang i Drammen idag - på en større konferanse i regi av Framtides Byer.


Dr. Grønningen er en klimaengasjert figur, som gjennom en rekke varierte aktiviteter skal kunne bidra til å rette fokus på miljø- og klimarelaterte saker. Vi har utviklet en egen ”aktivitets-verktøykasse” fylt av rekvisitter og ideer av ymse slag; instruksjoner til stunts, noter & manus til plutselige iscenesettelser og aksjoner, forslag til fysiske og miljørelaterte aktiviteter. Dr. Grønningen og hans praktiske og helt konkrete manual for økt miljøbevissthet vil bli tilbudt alle Framtidens Byer. Tanken er at doktoren skal være ytterst fleksibel og tilpasningsdyktig og operere i nært samarbied med lokale instanser/aktivister.


Dr Grønningen er en fantasikarakter skapt av og ved Friteateret; det er snakk ome høyst uvanlig doktor med en vitenskapsmanns innsikt, en lærers pedagogiske evner, en klovns formidlings- evne – koblet med et barns naivitet og framtidsperspektiv.

Dr. Grønningen er ikke den som svartmaler, han ønsker ikke å ta motet verken fra store eller små. Tvert imot vil han inspirere til handling, og bidra til økt bevissthet omkring vår tids største utfordringer. Pessimisme er latskap er hans motto.

Noen ganger synes jeg teater betyr så lite.
Vi holder liksom på i vårt lille, klamme "kunstrom" for et lite og spesielt interessert publikum. Jeg får klaustrofobi i det rommet noen ganger. Dr. Grønningen er et lite forsøk på å komme seg ut av det rommet; ut i verden, ut i det fri, for å å bidra til å gjøre en forskjell - hvor liten den enn er...

Malin Bratlie spiller p.t. Dr. Grønningen

UKE 40 - 47

8 UKER SPESIAL

Det er noe eget med høsten.
Når seinsommeren definitivt er forbi, men før snøen melder seg, før den "kalde fine tida". Noe med den perioden da det mørkner og dagene blir kortere og innelysa fler (og sterkere med åra). Dette er tida for depresjoner for dem som har anlegg (og behov) for slikt, tida for inneaktiviteter og utstrakt kosing foran flatskjerm og foringsstasjoner. De klokeste fuglene trekker mot sør, klimaflyktningene fordufter og bjørnen spiser det han makter før han går til hvile.

MEN
dette er også den tida da roen senker seg, feriestyret med alle dets forventninger er et tilbekelagt stadium, og det er lenge til jul og det styret starter. På høsten hender det ikke så mye. Tinga stanser litt opp, trår vannet. Og det kan være ganske fint. For da kan det bli plass og rom til noe annet.

Det er noen uker i oktober og november (jeg holder en finger på uke 40 til 47) som er perfekte om man f.eks. ønsker å arbeide. Å samle seg om et nytt prosjekt på skrivebordet f.eks. Eller gå i arbeids-salen (på teatret f.eks.).

Så jeg vil igrunnen ikke være med på denne nedsablinga av høsten. Riktignok er jeg avhengig av å holde meg i bevegelse (svømmehallen, skauen, storgata) på denne tida av året, men høsten vil jeg ikke snakke nedsettende om.
Høsten er en venn.

EN GENIAL OPPFINNELSE

Jeg har alltid likt å sykle.
Helt siden faren min slapp bagga en ettermiddag en gang midt på sekstitallet og jeg fløy (ja, det føltes som å fly) bortover Furustadvegen i Porsgrunn på den nymalte blå lille guttesykkelen for aller første gang har jeg hatt stor sans for sykkelen. Det er en begeistring som har vart ved. Syns sykkelen er og blir en genial oppfinnelse. Jeg flyr fortsatt.

I forbindelse med den europeiske mobilitetsuka som går av stabelen i disse dager, forfattet jeg et aldri så lite - og ufullstendig - sykkelmanifest.


DET UFULLSTENDIGE SYKKELMANIFEST


1. Sykling er bra for kroppen din.
(Selv for den som sykler på stedet i et trenings-studio).

2. Sykling er bra for humøret ditt.
(Du får med deg luftdraget,lukter og temperatur, dessuten treffer du folk. Bevegelse er den beste kur mot tungsinn.)

3. Sykling er bra for tankevirksomheten din.
(Å bruke kroppen aktivt stimulerer tenkningen din.)

4. Sykling er bra for miljøet ditt.
(En sykkel er enkel å produsere, trenger minimalt vedlikehold, lydforurenser ikke, behøver nada fossilt drivstoff, altså en null-utslipps-tranportør).

5. Sykling er bra for byen din.
(Flere sykler og færre biler gjør sentrum triveligere for alle. )

6. Sykling er tøft.
(Et menneske som tilbakelegger (store) strekninger kun ved bruk av egne krefter er stilig.)

7. Sykling er nyttig.
(De som tror at sykling bare er for sportsidioter og småbarn har ikke skjønt poenget; sykkelen kan brukes til å nyttetransport; av folk, varer, gods etc.)

8. Sykling er effektivt.
(Alle som bor i byen vet at man kommer fortere fram med en tohjuling enn med en firehjuling.)

9. Sykling er undervurdert.
(Transportmidler med motorer som går på bensin/diesel er overvurdert, biler er gammeldagse og ukule, det er sykkelen som er bærekraftig i urbane strøk.)

10. Sykling er demokratisk.
(En sykkel er rimelig i innkjøp, lett å skaffe, billig i drift; alså er den for alle. (Så sant du ikke har elendig balanse)).

NYTT FRA PROVINSEN

TEATERNYTT FRA PROVINSEN

Utvalgte deler av landets teaterelite har vært på tur til Skien. De drar gjerne dit en gang i året når mester Henrik skal feires. De lytter på alvorlige foredrag, diskuterer Ibsens betydning hjemme og ute før og nå - og så gir de hverandre priser. Det sistnevnte skjer gjerne på kveldstid; godt fylte glass, svulstige taler, mye dyrt tomrom, et riktig lystig lag som inkluderer lokale kulturpolitikere samt nøye utvalgte representanter fra Skiens kulturelle borgerskap.

At årets høythengende internasjonale ibsenpris gikk til Jon Fosse kan sikkert diskuteres, at Kate Pendry (som fikk den nasjonale) skrev fjorårets beste stykke likeså. Og kanskje var det nettopp DET som skjedde da hovedstadens selvutnevnte avantgarde slo til.

Etter at man har mottatt en raus tildeling på flere hundretusen norske kroner skjeller man høylydt ut dem man har havnet på bord med, griser til ibsenstatuen med rødvin, slår personalet i ansiktet når man blir nektet å kjøpe nachspiel-vin.

Og som ikke det er nok: neste dag uttaler vedkommende ifølge lokale medier at ”i dag er det kun jeg som har smerte”. En av de lokale arrangørene uttaler til pressen at arrangementet var ”vel gjennomført”. Mon tro hva mester Henrik tenker om en slik kveld?

HVA MED BYEN?

FRAMTIDAS BYER

Folk vil bo i byer.
Byene skal helst være store, men ikke for store. De skal være fulle av handlemuligheter, grønne lunger, gågater, underholdning, veldreid arkitektur (ung og klassisk side om side) og mennesker. Byen skal være stedet der man møter folk. Store byer blir det flere og flere av. For femti år siden var det en by i verden med over 10 millioner innbyggere, nå er det 25 av dem.

Hvordan kan vi greie å skape bærekraftige byer? Byer som tåler framtida og ettertidas dom? Gradvis tvinges vi til erkjennelse; klimaet er i endring, vi har bedrevet ensidig ressursutnyttelse og nådd et historisk høyt energiforbruk. Men ingen politiker tør si at det ikke blir mer strøm til Bergen fordi strømforbruket vårt faktisk må ned.

Ingen våger å si at bensin/diesel-bilen er en vederstyggelighet, at privatbilismen er blitt vår tids hesligste hellige ku. Jada, vi ynder å se på oss selv og vår nasjon som klimaforkjempere, men noen hevder med tyngde at vi er ”langere av fossilt dop”.

Så: Hva skal til for å bygge livskraftige byer, urbanisasjoner som tåler tidens tann? Hvordan gjøre det urbane livet mer klimavennlig? (Å bo i by er bra fra et økosynspunkt hvis du gjør det riktig.) Å gi opp er ikke noe alternativ, pessimisme er latskap.

Og; kan man bruke noe sånt som en tverrkunstnerisk byvandring til å si noe om disse betente spørsmålene? Mitt kall er ei at svare...

(Bildet viser det som kan bli åstedet for Grenlands nye kraftsentrum for den ikke-institusjonaliserte scenekunsten.)


ETTERSKRIFT:

Så moro med stappende fulle byvandringer, kveld etter kveld!

Å STEDSANSE

ETTER PREMIEREN:


Så moro når ting går bra!
Når timinga stemmer, når den ene stasjonen elegant avløser den andre, når publikum vandrer flokkvis i byen og får med seg historiske tablåer, politiske kilevinker, latterhikst, poesi og plutselige overraskelser.

Så gøy det er når samspillet lever og latteren sitter fast, når det svinger både på og bak scenen. Så show å vise fram byens hemmeligheter og historier på denne måten. Så moro med positive omtaler i lokale aviser, stilige bilder.

Men ikke minst, så moro med så mye publikum!
Uten publikum, ingen Stedsans.



FØR PREMIEREN:

Da er dagen kommet. Den sjette Stedans starter i Porsgrunn idag. Det som begynte som en passe vill ide i 05 i forbindelse med opptrappinga til byens 200-årsjubileum har utviklet seg til en årviss happening med en salig blanding unge og gamle utøvere, proffe og amatører - og et gedigent og hengivent publikum. Ikke rart at denne GF-skapte type byvandringer har fått avleggere i andre norske byer. Og så har vi selv gjort det en gang på Cuba (med Estudio Teatral i Santa Clara, mars 09). Kanskje blir andre utenlandske stedsans-prosjekter realisert i framtida? Det skal ikke stå på meg.


HOTELL SPESIELL

Etter en hektisk innspurt - og ikke minst - etter fire gjennomspillinger med ekte publikum i vårt meget spesielle hotell, begynner virkelig stasjonen vår å svinge. Når ramma og avtalene er på plasss kan utøverne begynne å slippe seg løs. Inkl høna Agnes. Siste gang vi spilte på generalprøven var det høy stemning fra første akkord/ første kakling. Og deretter steg den. Sånn skal det være. Så nå kan premieren bare komme.


STASJONENE

Tror at årets vandring har en ganske fin blanding av stasjoner, både tematisk og formmessig. Og så er det kanskje flere "komplette enaktere" denne gang. Med litt mer brodd. Hvilket jeg setter pris på. Byvandringene skal ikke bare være kos og nostalgi.

Avslutningen med skøyteløp anno 1965 hvori opptatt duoen Jan Erik Vold og Alfred Jansson er innertier i min bok. Og så den vakre lampeinnstallasjonen til slutt!

(Og ikke hør på ryktene om at absolutt alle vandringene er utsolgt!)


Bildet viser det fargerike ensemblet i bakhagen på Hotel Vic.

KALDBLODIG REGISSØR

SKJENDIG OVERGREP I PORSGRUNN SENTRUM

Ikke nok med at regissøren ved Hotell Spesiell I Porsgrunn har fått rykte på seg for å være en usedvanlig uberegnelig og uvøren arbeidsleder, nå fremstår vedkommende også som en kaldblodig og skruppelløs morder. I morgentimene i dag har han - etter sigende - ikke mindre enn fortært to avkom av forestillingens sentrale utøvere! Det dreier seg om de fullt utviklede eggene til hønseskuspillerne Agnes og Anny fra Venstøp i Skien. De to fredsæle og imøtekommende tuppenes avkom led en sørgelig skjebne i morgentimene i dag.

- Begge smakte aldeles utmerket, sier voldsmannen ubesværet. Han fremstår riktignok som en type klassisk ufølsom og arrogant instruktør, men hvilke kunstneriske ambisjoner og konsepter kan forsvare at intsruktøren går så langt at han velger å spiser sine utøvere til frokost?

Regissøren ble observert, sammen med en ikke identifisert person, i det han i grålysningen slapp hønene ut av deres nette natthus og i det de stakkars dyrenes oppmerksomhet ble vendt mot føden (trolig blader av løvetann og hermetisert mais) så han sitt snitt til å naske til seg hele nattens produksjon; to nylagte lysebrune hønseegg.

Regissøren fraktet deretter eggene hurtig hjem hvor de umiddelbart ble kokt i minst seks minutter! Umiddelbart etter den groteske kokingen ble begge avkom spist - i fred og fordragelighet - av ugjerningsmannen og hans hustru, en kvinne som forøvrig er kjent for sin fullstendige mangel på stedsans.

Hva blir det neste? spør vår hjemmelsmann. - At han går i strupen på publikum?
Nei, statsstøtten må inndras umiddelbart, sier vår mann, på "vegne av vanvittig mange."

(Bildet viser Agnes og Anny før den groteske hendelsen fant sted.)