8 UKER SPESIAL
Det er noe eget med høsten.
Når seinsommeren definitivt er forbi, men før snøen melder seg, før den "kalde fine tida". Noe med den perioden da det mørkner og dagene blir kortere og innelysa fler (og sterkere med åra). Dette er tida for depresjoner for dem som har anlegg (og behov) for slikt, tida for inneaktiviteter og utstrakt kosing foran flatskjerm og foringsstasjoner. De klokeste fuglene trekker mot sør, klimaflyktningene fordufter og bjørnen spiser det han makter før han går til hvile.
MEN
dette er også den tida da roen senker seg, feriestyret med alle dets forventninger er et tilbekelagt stadium, og det er lenge til jul og det styret starter. På høsten hender det ikke så mye. Tinga stanser litt opp, trår vannet. Og det kan være ganske fint. For da kan det bli plass og rom til noe annet.
Det er noen uker i oktober og november (jeg holder en finger på uke 40 til 47) som er perfekte om man f.eks. ønsker å arbeide. Å samle seg om et nytt prosjekt på skrivebordet f.eks. Eller gå i arbeids-salen (på teatret f.eks.).
Så jeg vil igrunnen ikke være med på denne nedsablinga av høsten. Riktignok er jeg avhengig av å holde meg i bevegelse (svømmehallen, skauen, storgata) på denne tida av året, men høsten vil jeg ikke snakke nedsettende om.
Høsten er en venn.
