ET CRUISE MED FØLGER

Et slags eventyr


En dag tidlig på nittitallet fikk jeg en merkelig mail med en påfølgende telefon fra Dramatikerforbundet; om jeg kunne tenke meg å være med på et forfattercruise Østersjøen rundt? En cruisebåt skulle nemlig fylles med finske dramatikere, svenske novellister, danske romanforfattere, norske lyrikere og skrivende kolleger fra de baltiske statene etc., og så var tanken, programmet virket ganske løst syntes jeg, at man skulle reise fra sted til sted med litterære arrangementer om bord - og på land. Og det hele skulle, antok jeg, bindes sammen av rikelige porsjoner sosialt samvær. Det fikk ikke hjelpe at Dramatikerforbundet hadde visse problemer med å finne reisevillige skuespillforfattere; jeg takket pent nei og påstod jeg hadde annet å gjøre.

Det ble et herostratisk berømt/beryktet cruise, et cruise av nærmest mytisk karakter. Fra 24/2- 10/3 i 1992 besøkte skipet lastet med skibenter St. Peterburg, Tallinn, Gdansk, Lubeck, København, Visby, Stockolm og Helsinki. Kanskje jeg skulle takket ja den gangen? For det ble selvsagt med den ene gangen. Og hva grunnen til det er kan man selvsagt spekulere i. Men det kom faktisk ett godt og helt konkret og vidunderlig resultat ut av den forunderlige båtturen; i Visby på Gotland dukket det opp en begeistret og antagelig smule impulsiv ordfører, som i høylydte ordelag slo til orde for at Gotland med sin geografiske plassering og sin historie var det naturlige samlingssted for skrivende mennesker fra Skandinavia og Baltikum.

Og slik ble det.
Disse ordene skrives på rom nr 8 i 2.etg på BCWT (Baltic Center for Writers og Translators) Uddens Grend i Visbys indre by, omkranset av en kompakt og fredet ringmur fra 1400-tallet. Her finnes en stillhet og en type arbeidsro (og et arbeidsfellesskap) man skal lete lenge etter. Hit har skribenter siden 1993 kunnet søke seg, om man er medlem i en av de nordiske eller baltiske forfatter/oversetter-foreningene. Her får man, om det er ledig, et eget rom; mitt er på 12 kvadrat (+ eget bad) og her finnes en robust seng, et arbeidsbord m/leselampe, en god stol og en liten bokhylle (men dog), omtrent som en munkecelle altså, hvilket er perfekt for undertegnede.

I nabohuset finns kontor/adm, samt felles kjøkken, et rikholdig bibliotek, vaskerom, netttilgang, skrivere og visstnok en sauna. Man kan låne en sykkel og utforske nærområdene, eller som jeg, besøke Solbergabadet for en lengre svømmetur med påfølgende badstue (den finnes). Og så kan man dra tilbake til rommet sitt i andre og jobbe mer.

Det er tredje gang jeg er her nå (i 05 og 09 sammen med Jesper H), og jeg trives utmerket, her får man virkelig jobbet. Og man får tenkt seg om, man får fokusert og konsentrert seg, man får møtt nordiske og baltiske kolleger. Som heller ikke var med på den berømmelige båtturen for 20 års siden, men som også nyter godt av det frøet som ble sådd den gangen.

Og til dere som var med og således satte det hele i gang, og til dere som driver BCWT, og dere som støtter driften: takk. Tusen tusen takk!

Og bildet over er tatt av Dag Jenssen, forestiller herr Vik etter oppdrag som sykehusklovn på Santa Claras barnesykehus, CaminArte på Cuba, 2009 (under tre av fem Los heroes),