VANN SOM FALLER

FOSS. FJELL. FRITEATER.

Liten arbeidsdagbok fra Rjukan og omegn. Nyhter/oppdateringer kommer bakerst/nederst, bare les!

Journal no 1

Det skjedde noe i Telemark i august for eksakt 200 år siden som fikk
avgjørende betydning for framveksten av turismen i Norge. Disse
epokegjørende hendelser har gode krefter i Telemark bestemt seg
for å feire. Derfor; "Foss og Fjell i 200", en jubileumshelg 13.-15. 8
med storstilte utendørsarrangementer på Rjukan, Gaustatoppen,
Tuddal Amfi og Rjukanfossen/Maristien. Og på sistnevnte arena er
Grenland Friteater blitt tungt involvert 14.aug.

Derfor er en gjeng fra GF denne uka innlosjert på Rjukan Fjellstue
øverst i dalen, derfor vandrer vi gjennom fjellbjørkskog på
morrakvisten ned til den spektakulære spilleplassen for Marispelet
(nå med nye sitte/benkeplasser!), derfor pugger i tekster og driller
scener om den ivrige geolog/asessor Jens Esmark og hans tvende
bergmenn fra Kongsberg og deres sjelsettende møte med - og
(feil)måling - av Rjukanfossen.

Derfor tar vi en velfortjent pause og spiser mektig og
velsmakende rømmegrøt på Krokan Fjellstue i pausen,
derfor jobber vi med scener der motsetningene mellom trauste
bygdefolk og vidløftige byfolk vises, derfor terper vi tablåer
med dekadente britiske turister og selvopptatte
nasjonalromantiske malere til sola går ned over de mektige
fjella som omgir oss. Siden er det pils og lammeskank på
fjellstua før vi ramler om i de smale sengene lenge før
standard leggetid.

Det er ganske utrolig å tenke på at så mye har blitt satt i
gang på grunn av en foss. Altså; et vannfall ga støtet til den
moderne turismen i Norge OG siden til industrieventyret Hydro.
Alt pga en hel del vann i fritt fall.

Hvem skulle trodd det?

Forøvrig har jeg stor sans for å lage teater under åpen himmel,
å kampere og jobbe i team, å samarbeide med lokale utøvere
og ildsjeler, kort sagt gjøre teater på akkurat den måten.
Her og nå.


No 2:

Det er dager da ting på scenen funker som bare det; stemninga er god, teksten flyter, kollegene er dyktige (og du er ikke så verst du heller), prosjektet synes ganske meningsfylt og været er praktfullt også 830 m.o.h. Første fulle prøvedag var en slik dag.

Dagen derpå var anderledes; regner pøser ned, scenene flyter ikke, ingenting letter, teksten suger og kollegene er ikke noe særlig (og du er verst av alle), hele greia framstår som en ganske dårlig ide og du ser fram til å vende nesa hjemover.

Merkelig hvordan ting skifter i teater, plutselig snur det om!

For nå, etter at dagens dont er unnagjort, ser jeg betraktelig lysere på situasjonen. Plutselig ser det ut som det kan bli et ganske så flott arrangement i Rjukanfossens umiddelbare nærhet på fredag. De lokale statister/amatørene gjør en flott innsats. Musikerne er på plass. Lyden funker. Det ryktes om godt billettsalg. Ting begynner å svinge.

På den annen side...



No 3:

Hva er det med disse spela?

Nå lager ikke vi noe spel her på Rjukan, men spilleplassen vi jobber på (Marispelet 2004-09), tablåene vi lager, menneskene og miljøene vi samarbeider med aktualiserer spørsmål: hva er det som gjør at det lages så mange spel (over hundre i året på landsbasis)? Hvorfor trekker spela et så stort og engasjert publikum? Og hvorfor er det så mange – både lokale og tilreisende profesjonelle - som vil være med på og bak kulissene i disse evenementene?

Jeg skal ikke driste meg til å svare utførlig på dette, men om jeg var sjef på f.eks. et institusjonsteater (noe jeg hverken har planer eller ønsker om!) ville jeg tatt disse spørsmåla ytterst alvorlig. Jeg tror nemlig at disse spørsmålene peker på noe helt vesentlig; noe som dypest sett handler om hvilke funksjon et teater – ja hele teaterbransjen - kan og bør ha i vår tid i et velfødd samfunn som vårt. Kan speltradisjonen lære "det etablerte" scenekunstmiløene noe om hva som skal til for å gjøre det vi driver med til relevant i vår samtid?

Nok spekulasjoner; for den spesielt interesserte kan jeg informere at følgende GF-tropp m/støttespillere er samlet på Rjukan:

Regi og manus: Tor Arne Ursin (manusmedarbeider Even Bolstad)
Produsent: Gunn Marit Christenson
Komponist: Vidar Ytre Arne (som selv spiller under forestillingen sammen med Kjetil og Frode Flatland.)
Kostymer: Guro Dale og Unni Bang Andersen

De spinnville fortellerne som skal binde hete spetakkelet sømløst sammen er Leif Arild Sanden (telemarksbonde i fri dressur) og Rune Gokstad (den evige turist fra Oslo V)

Overbergsassesor Jens Esmark: undertegnede
Den halvblinde bondekjerringa: Geddy Aniksdal
Tvende bergmenn, Ertsen og Falsen : Olav Hanto og Even Bolstad.

De to sistnevnte fremstiller også to nasjonalromantiske malere på jakt etter "det sublime" i den ville telemarksnaturen. Vik og Aniksdal fremstiller også to dekadente britiske turister anno 1890 på jakt etter passende tennispartnere og årgangs-sjampanje 890 m.o.h.

Og det er i morgen det skjer.



No 4

Etterpå....

Og så var det gjort.
Og så fint som det gikk!
Og så mange folk som kom!
Og hvilke herlig stemning det ble!

Virkelig en morsom opplevelse å være med på dette. Har nesten vært litt sånn arbeidsferie denne uka på Rjukan, kulturbrigade 890 m.o.h. Deilig å konse på en ting, slippe avbrytesler og distraksjoner. Fint å treffe Marispel-gjengen, fint å jobbe tett sammen i et team med felles mål, fint å komme så solid i mål.

Opprinnelig foreslo vi (GF) å ha både med arrangementene på Rjukanfossen, Maristien og Gaustatoppen å gjøre. Jubileumskomitteen ville det andereldes. Nå er jeg glad for at vi satset alle krefter på Rjukanfoss-arrangementet - og for at det gikk så fint.

Dette var en engangsforeteelse.
Det er 100 år til neste jubileum.