MAX GJENBRUK

GJENBRUK DE LUXE

Innspurten starter.

Jeg hører at Operaen bruker 550 kostymer til "Jorden rundt på 80 dager" (som nå likegodt tas ut i streik). I forestillingen bruker de 202 parykker. Og 396 par sko. Det skal visstnok ha tatt 12 800 timer å sy kostymene. Dem om det. Der pengene flyter osv....

I BRÅTA har vi 11 kostymer til skuespillerne (fra Skrot Tor, loppemarkeder, Sudan-hjelpen og eget lager) + en uniform fra Telemark Politikammer,8 par godt brukte sko, et par halvnye clocs, et par gummistøvler samt en lånt parykk.


I scenografien (av Kjersti Høgli/Guro Dale)kan man skimte en sponplate og noen løpemeter plank to tomm fire. Det er nyinkjøpte materialer. Resten (!) er gjenbruk. Kassert porselen, gammelt produksjonsutstyr, permarkiver og garderobeskap fra Porsgrund Porselensfabrikk (alt skulle hives), 4 hammond-orgler lånt fra Rødmyr Avfall-stasjon i Skien (må returneres), digre hylleseksjoner fra Norrøna Fabrikker, gamle blåseinstrumenter, møbler, verktøy og flaskegods i rikelige mengder.

Og sist, men tyngst, 32 fascinerende tett sammenpressa bilvrak fra Norsk Metall Retur på Vold. De danner bakteppet, en vegge av rustne biler kan også inneha en slags merkelig skjønnhet.

Og idag, mandag 7. juni, starter Bråta-innspurten.
Jeg grugleder meg.

GRUNNMUREN LAGT

"Søppel er ikke lenger hva det var."







Hvis det å lage en teaterforestilling kan sammenlignes med det å bygge et hus, så har vi - etter som jeg kunne se av dagens BRÅTA-prøve - lagt grunnmuren og fått opp et slags reisverk - i hvert fall på 2/3 av stoffet. Og selv om bygget vakler, konstruksjonen svaier litt både her og der, og den både er trekkfull og skakk, så begynner den å få fasong. Det begynner å ligne et hus.

Alltid et skjørt øyeblikk dette; om skuespillerne greier å løfte materialet fra avtaler/tørt arrangement/teknikk til noe som får liv, som begynner å leve sitt eget liv. Gledelig da at stein på stein arbeidet ser ut til å bære frukter.

Det BRÅTA-huset jeg så i dag var ikke til å bo i, men det begynte å finne sin form. Man kunne ane konturene av en helhet. Og det var både underholdende og tankevekkende å ta en titt inn i det... og studere alle typene det er bebodd av. Og mere liv skal det bli.

Og mer søppel.

Forørvig mener jeg at politikerne i Porsgrunn gjør en brøler når de ikke tar seg tid til eller har mot til å gjøre en reell vurdering av Kultufabrikken på Norrøna versus Ælvespeilet på Østre brygge.

MERE BRÅTA

"Selv om folk har kommer skeivt ut i livet, betyr ikke det at de er søppel"

Vi viste noen utvalgte utdrag av arbeidet med BRÅTA for et nysgjerrig publikum i Norrøna-hallen i går. En nyttig opplevelse. En lærer (og skjønner?) en hel del når plutselig publikum sitter der; hvordan blir lyden? Hvor stor er rommet egentlig? Hvilke vitser går hjem? Hvilke sanger svinger mest? Hva gjør jeg her?

Visningen var en del av et arrangement som lokalavisene kaller en ”sjarmoffensiv” for PP/Norrøna som Kulturfabrikk. Vel, jeg blir i hvert fall mer og mer engasjert i saken. Vestsida er en forsømt bydel. Porsgrunn bør bygge en kulturarena for framtida = med utviklingsmuligheter, ekspansjonsrom. Og vi bør bygge et kulturhus som korresponderer med vår historie, vår identitet, vår ujålete stil.

Flere argumenter kommer (Jeg hisser meg opp), men det får bli en annen dag. Akkurat nå er jeg litt for matt og tett i hodet til å tenke klart (og taktisk) etter en 14 timers arbeidsdag.

Bildet er fra forrige uke og viser de første scenografiske elementene på plass (gml lagerhyller fra PP), allerede nå ser det veldig annerledes ut. Fortsettelse følger.

DET HEMMELIGE UNDERET

DET HEMMELIGE UNDER

Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
Før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
som også kalles våren
Har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.

Et glimt av fryd i luften
som hjertet ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
fra en usynlig latter
Akk menneske, så lite,
Så ingenting du vet.

Etter som åra drar seg på, jo varere blir jeg for lyset. Og for denne forunderlige greia vi kaller naturen. Med sine fabelaktige vekslinger. Særlig våren. Akkurat nå. Når alt er før – ja, som et hemmelig under – alt ligger ennå foran en, alt er ugjort, foreløpig.

Ingen har sagt det så fint og vart som Inger Hagerup, tror jeg. Hun får med det meste. På to små vers.

ET SKVÆR TOMT ROM

BRÅTA RYKKER INN I NORRØNA

Nei, de produserer ikke lenger "the best stone in the world" i disse lokalene. Men Norrøna Fabrikker finnes fortsatt (på Lahelle), de siste åra har det gamle bygget deres ved elvebredden vært lager for PP. Nå er det tømt, ribba for verdier. Et tomt rom er et utmerket utgangspunkt for å lage teater. Lage og huse.

Nå krangler (vel, diskuterer) politikere og borgere av Porsgrunn hvor byens nye kulturhus skal ligge og HVA bygget skal romme, hvilket innhold et slikt hus bør ha. Det er på tide. På turne i vårt vidstrakte land har jeg sett altfor mange tomme, døde kulturhus. (Sola, hjelp!) Mange av dem står der som store og grelle monumenter over en feilslått kulturpolitikk. Vi er så glad i betong i Norge. Det bruker vi mer enn gjerne penger på. Og på stål. Og lyskastere. Teknikk. Men et bygg gjør ingen sommer. Det offentlige bruker gjerne så mye penger på bygget at det kun er smuler igjen til drift, til utøvere, til produksjonsmiljøene, til innhold. Er det klokt - i det lange løp?

Over helga flytter GF inn i Norrøna med BRÅTA-produksjonen vår, etterhvert kommer amfi opp, inndekning, scenografi (bl.a. en vegg med bilvrak!), en gjeng skuespillere og et elektrifisert band. Og de som er nysgjerrige på hva vi jobber med på scenen og som lurer på hvilke planer som foreligger for Norrøna/PP/Kulturfabrikken får en unik anledning til å ta en titt bak kulissene 20. mai. På kvelden er vi med på tre åpne publikumsvandringer på området.

Vær velkommen, ta en titt!

Og som vi sa i søttiåra: tenk sjæl!

NY SLAGS FATTIGDOM

Sjølvaste tante Aftenposten gir brei spalteplass til en herre ved navn Hugo Fredriksen, som ynder å kalle seg sjøl for "systemparkert fattigfant". Fredriksen mener vi har et overmettet system. At vi kaster milliarder inn i et system som ikke fungerer. Han er vel inne på noe, ting går vel ikke helt på skinner hos Nav og co? Alt er ikke i den skjønneste orden i ett av verdens rikeste land.

I forarbeidet med BRÅTA har vi fått bragt på det rene at det finnes nesten en kvart million mennesker som lever nær fattigdomsgrensa her i landet. Over 25 000 barn vokser opp i familier som ikke har råd til det aller nødvendigste. Men du kan ikke alltid se det på dem. Fattigdom er en av vår tids større tabuer (Og da ser jeg bort fram dem som velger "en fattig livsstil" av filosofiske/ miljømessige / politiske grunner). Nyfattige finnes. Og mange anstrenger seg for å skjule det. Av meget forståelige grunner.

Så kommer spørsmålet; kan man lage teater av sånt? Kan man lage en relevant, svingende og underholdende bluesical med et slikt utgangspunkt? I en nedlagt fabrikkhall? Kan vi?

Vi får se.
Men vi skal gjøre vårt beste.

"BRÅTA" START

Da er vi i gang med bluesicalen Bråta, igang for alvor.
Gårsdagen var viet Guttorm Guttormsen, som sammen med skuespillerne fikk sunget gjennom hele materialet, samtlige stemmer og underlag. Det er til sammen 18 store og små, ville og vare, sanger i denne oppsetningen, ikke bare blues, nei. Mange av dem med til dels ganske intrikate korarrangementer. Det høres j.... lovende ut, skjønt mye arbeid og terping gjenstår. Det musikalske materialet er noe å strekke seg etter for utøverne, virkelig noe å bite i.

Jeg jobber med et voksende ensemble på Friteatret i to uker nå.
Parallelt arbeides det på spreng i Norrøna med rigging av scenografi, amfi, teknikk. Der det er altfor kaldt til å snart være midt i mai. I går snødde det på morrakvisten! Uhørt! En av dagene skal vi hente flere vognlass med sammenklemte bilvrak fra Norsk Metallretur inne Voldsfjorden, vraka skal utgjøre en viktig del av scenografien!

Og vi selger billetter, flere forestillinger begynner å bli fulle. Moro!

Nå gjenstår det bare å lage den…