DET HEMMELIGE UNDER
Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
Før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
som også kalles våren
Har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.
Et glimt av fryd i luften
som hjertet ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
fra en usynlig latter
Akk menneske, så lite,
Så ingenting du vet.
Etter som åra drar seg på, jo varere blir jeg for lyset. Og for denne forunderlige greia vi kaller naturen. Med sine fabelaktige vekslinger. Særlig våren. Akkurat nå. Når alt er før – ja, som et hemmelig under – alt ligger ennå foran en, alt er ugjort, foreløpig.
Ingen har sagt det så fint og vart som Inger Hagerup, tror jeg. Hun får med det meste. På to små vers.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar