SØPPEL

7.april

Ikke nok med at vi kjøper flere og flere dingser (og mat! reiser! opplevelser!), vi kaster også mer og mer. Noe av det har vi ikke brukt engang. Sånn er det blitt, sånn lever vi her hos oss. I vår mette del av verden, med stor selvfølgelighet. (I dag så jeg en ung ansatt på ICA som dytta rundt på en diger handlevogn overfylt med plastinnpakka kjøttprodukter, fisk, pålegg osv - mye, fin, dyr og variert mat utgått på dato (med en dag eller to?). Den haugen skulle ikke selges, spises eller gis bort, det skulle destrueres, kastes! Er det mening i sånt? Jeg har trøbbel med å synes sånt er greit merker jeg.Midt i planlegginga av BRÅTA framstod det som en interessant og viktig utfordring at så mye som mulig i produksjonen skulle preges av gjenbruk; ikke bare scenografi (vi samarbeider tett med Norsk Metallretur), kostymer, rekvisitter, instrumenter (brukthandlere, loppemarkeder, finn.no) gjestes flittig , men også karakterer. Noen av dem stammer fra tidligere produksjoner/prosjekter (men de fleste er nye). Salen vi skal spille i blir også en form for gjenbruk på et vis; den tidligere slipesteinsproduksjonshallen til Norrøna skal midlertidig bygges om til to scener under PIT. Bl.a. av disse grunner innbiller jeg meg at vi skaper en bærekraftig forestilling. Både innholdsmesig - og utstyrsmessig. Også teaterbransjen bør tenke klima