Folk vet ikke hvor skjør en teaterforestilling er.
Publikum skjønner ikke hvor mye som kan gå gæernt - hele veien. Heldigvis.
I vår gjennomteknologiserte og digitaliserte hverdag er en teateroppsetning en uhyre gammeldags, analog og uplugga greie. Dønn avhengig av levende mennneskers innsats hele veien - på mange felt. Og dermed med flusst av muligheter for "menneskelig svikt", egentlig kan huset rase sammen hele tida.
Derfor kan det føles som er aldri så lite mirakel om alle biter faller på plass. Når karakterene dukker opp og går og snubler når de skal, når lys og lyd henger med i alle svingene, når musikken stemmer på en prikk og bandet svinger, når skuespillerne kvesser til der nede på scenen og samspillet tar av. Og - ikke minst - når publikum tar imot fortellingen og energiutvekslinga mellom sal og scene pågår for fullt - og alt lever sitt eget herlig uberegnelige liv.
DA er det få ting som kan måle seg med en kveld i teatret.
Men da må først alle tomme stoler fylles opp.
Bildet er er fra tidl. Norrøna Fabrikker der PIT har rigget to scener til årets teaterfestival. Her er amfiet til Bråta, 270 plasser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar