TOMT
For en instruktør kan det ofte føles tomt etter en premiere, jobben er gjort, man er til overs. Utlada og litt forvirra prøver man å finne tilbake til noe som ligner hverdag. Men med en energisk og heftig pågående festival samt diverse daglige utfordringer på Bråta-settet så kunne undertegnede i festivaluka se langt etter den såkalte hverdagen. Og det var kanskje like greit. For tomheten lurer.
Vi har spilt 10 forestillinger med Bråta for oppunder 3000 mennesker, det var noen ledige seter på generalprøven, ellers har det vært smekkfullt, hver dag! Det er er moro det. Forestillingen har selvsagt variert litt fra kveld til kveld, skulle bare mangle, vi snakker om et høyst menneskelig produkt. Men jeg vil påstå at bluesicalen vår har hatt en bra - og til dels stigende - formkurve gjennom spilleperioden.
En at de artigste tilbakemeldingene jeg kan få er denne: - Jeg liker egentlig ikke teater jeg, men jeg likte dette! Stas er det også å få sånne e-post-hilsner som denne: "Fredag kveld fikk vi oppleve en flott, fri og rå, munter og alvorlig og kjempefin bluesical til ettertanke i Norrønahallen. Tusen takk for en flott forestilling."
Og idag traff jeg en prest (!) som sa at det var noe av det fineste han hadde sett.
Da er det ikke fullt så tomt lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar