FORLØSNING

Noen ganger så bare klaffer det. Bitene faller på plass. Alt som kunne krakelere og rase sammen henger vakkert i hop. Og spiller på lag. Og svinger. Og begynner å leve sitt eget forunderlige liv i møte med publikum. Det er et lite mirakel hver gang det skjer. Og det skjedde med Bråta igår. Akkurat når vi trengte det som mest.

Vi har hatt en litt vanskelig innspurtsuke; noen ble syke, på scenen funka ikke alt like knirkefritt som før, bluesicaltoget gikk ikke lenger på skinner. Konstruksjonen vakla, med ett blir en forestillings skjørhet eksponert i all sin velde. Men når skrøpeligheten står utafor døra og vil inn gjelder det å holde hodet kaldt og ikke slippe den frekkasen til.

Og han måtte pent forbli der ute på gangen på Bråtas urpremiere i går. For en forløsning! Makan til stemning er det sjelden en opplever, selv på en premiere. For en instruktør som ikke legger skjul på at nerver finnes i rikelig monn var det en lykkestund av de sjeldne. Den har han tenkt å ta godt vare på.