Jeg er altså ikke av dem som forblir upåvirket av om det kommer folk eller ikke på forestillingen jeg lager/spiller. Susende tvert imot. Teater uten publikum er ikke teater. Jeg er latterlig opptatt av at forestillingen finner et publikum, at verket treffer dem i hode og/eller mage, at produksjonen får en eller annen effekt ut over det rent underholdningsmessige. Reinspikka show har vi vel nok av? Kanskje har vi nok av smale, sceniske eksperimenter uten publikumsorientering og? Det ikke så mange genier i furet værbitt. Noen ganger har jeg følelsen av at det er den rådende kunstestetikken (den er også preget av trender) som i for stor grad får bestemme hva som er bra/dårlig, nytt/uinteressant. Teaterbransjen har ikke vondt av også å bli målt på publikumstall/interesse, emosjonell gjennomslagskraft, osv.
Forøvrig anser jeg det som en primæroppgave å få nye publikusmgrupper til teateret. Friteatret har i alle år, vel de siste 15 åra, bevisst jobbet for å utvide vårt publikumsgrunnlag, særlig i Grenland. "Teater til folket, folk til teatret." Da er det f.eks. ingen dum ide å presentere forestillinger på nye arenaer, arenaer der terskelen er så lav at de som i utgangspunktet oppfatter teater som noe lukket, borgerlig og uvesentlig, lokkes inn - kanskje blir de positivt overrasket? Kanskje kan man være dristigere form-messig og innholdsmessig når rammene er anderledes? F.eks. i en tidligere slipesteinfabrikk ved elvebredden? Trur ikke en skal undervurdere hva de fysiske rammene betyr for kunst/kulturopplevelser.
Bildet over er fra en befaring i våres på Norrøna Fabrikker, sjekk den teglsteinsfasaden.
Det gir meg stor glede i å registere at 83 % av tilgjengelige billetter til BRÅTA er solgt, nå legger vi ut generalprøven (17.6) for å imøtekomme publikums store interesse. Det er moro det!
Der har du meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar