fredag 30. april 2010

HVEM EIER BYEN?



Bygninger eies av eiendomsselskaper, det offentlige og av private. Greit. Men hvem eier mellomrommene? Trappene, de små grønne lungene, gjerdene og stolpene? Hvem eier lufta vi puster i og elva som slynger seg gjennom byen? Og hvem bryr seg om trærne i byen? I forrige uke meia de ned tjue praktfulle trær i Storgata. Hvorfor? - Fordi de var i ferd med å bli for svære, sa den vennlige kommunale vandalen med den flunkende nye motorsaga. For store for hvem?! Hus blir fredet, trær lever et utrygt, nærmest rettsløst liv.

Og når skate-ungdommen får kjeft fra rådhuset og trues med å nektes opphold i den nye rådhustrappa fordi de ”sliter på og ødelegger den kinesiske granitten”, kan jeg ikke la være med å undres: hva med bilistene da? Nå har de kjørt opp og ned Storgata (vel, særlig opp) så mange ganger i så mange år med piggdekk og overvekt og firehjulstrekk bare for å parkere gratis rett utafor den butikken eller det polet de skal innom i fire minutter at det fine gatelegemet (belegget) er helt sønderkjørt og smuldrer hen. Og da har jeg ikke engang nevnt alt driten bilene spyr ut. Og alt bråket de lager. Og alle køene. Og alle menneskelige skader de forvolder. Det er ikke sant at bilen betyr frihet, bilen ødelegger byene våre, kveler dem. Den slags vandalisme er åpenbart helt OK, men at ungdom lager riper i den fjonge trappa skal man ikke ha noe av. Vekk med seg! Hvor er logikken?

Sannheten er at vi er bilomane alle som en. Jeg og.
Vi er blitt dønn avhengige av den kjekke, raske og stilige bilen med det latterlig rimelige drivstoffet (Du måtte jobbe mye lenger for en full tank for tredve år siden!). Bilene styggliggjør byen.

Derfor støtter jeg ”pieces”.
De er små forseggjorte kunstverk på stygge transformatorer, slitte gjerder og uunseelige trappetrinn. De lyser opp i den urbane hverdagen, ja, sånt beriker og øker faktisk livskvaliteten for den som liker seg i by. Det er mer enn du kan si om bilen.

Så til dere writers, Banksy`er i hele verden, stå på, fram med sprayboksen!
Det er vår by!

3 kommentarer:

  1. Men det må være noe ved det, ikke bare en trist tag!

    SvarSlett
  2. Får jeg lov å spray på huset ditt?!

    SvarSlett
  3. Takk for innlegget Lars, det er alltid fint å høre at noe man gjør av kjærlighet blir satt pris på.
    En by med slitt rådhustrapp, tags, piecer, sjablongkunst, klistremerker osv. er tegn på en by med liv, mennesker i utfoldelse.
    Noen spor er bevisste, andre konsekvenser.

    Og til deg som syns at tags er triste; det finnes triste tags, dårige tags, fine tags, talentfulle tags...uansett beriker det min gåtur.

    -fostr-

    SvarSlett